Egil Fredriksen døde 9.august 2020, 78 år gammel. Kreftsykdommen ble oppdaget for sent til at han kunne helbredes. Vi er mange som savner hans varme og hans aldri sviktende oppmerksomhet og omtanke for dem som var så heldige å være i hans nærhet.
Det bodde en kunstner i Egil. Døren til Statens Kunsthøgskole var smal, og Egil hadde ikke tålmodighet til å vente. Han ble isteden en dyktig ingeniør og ledet en rekke større prosjekter, både i Norge og i utlandet.
Sammen med Kari bygget han rede på Røa og fikk tre barn, Kristin, Cecilie og Eivind.
Livet og kjærligheten er uforutsigbar. På oppdrag i St. Petersburg, ble en godt voksen Egil hjelpeløst forelsket i Nadia. Hun fulgte ham til Norge og har vært ham en støtte og glede inn i alderdommen.
Som ung var Egil en aktiv dykker. I moden alder konverterte han til fjellklatring og ble raskt en sikker og god utøver av en annen farlig sport. Hans innsats og engasjement for tindesporten førte ham til lederskap i Kolsås Klatreklubb og senere i Norsk Tindeklub (NTK). I NTK var han styreleder i 14 år og gjorde en kjempejobb for klubben. For dette er han foreslått som æresmedlem. Sykdommen og en altfor tidlig død har gjort at forslaget ikke rakk å bli behandlet før Egils bortgang.
De senere årene har Egil vært aktiv i en anarkistisk gruppe av forhenværende og pensjonerte fjellfolk som humoristisk kaller seg Norsk Geriatrisk Klatrecompagni. Her har vi kunnet glede oss over Egils varme og nærhet. Egil skrøt aldri av egne bedrifter, men var usedvanlig raus med å gi bekreftelse til oss andre. Han hadde regelmessig med noe godt til den felles kaffesamling, og overrasket de fleste av oss med et oljemalt portrett. Hans glade latter ga gjenlyd i klatrehallen. Når vi lukker øynene, kan vi fortsatt høre den.
Klatrevenner
Det er bisettelse i Røa kirke 20.august kl 12.
